Diagnosene florerer, beroliger eller skaper uro, men de gir ikke nødvendigvis bedre helse, ikke behandling en gang i et helsevesen som er under stadig sterkere press.Diagnose er kunnskap som beroliger eller uroer, som gir håp eller senker mørke innover oss. Myndighetene elsker diagnoser. Ingen blir sykemeldt uten en diagnose. En diagnose er porten inn til behandling, medisinering eller selvhjelp. Legene er blitt diagnoseprodusenter. Det utvikles stadig nye medisiner for å dempe skadevirkninger av diagnosene vi tildeles. Barn diagnostiseres over en lav sko. Det behandles og medisineres. Vi tar ikke sjansen på at diagnosen er noe en kan vokse ifra eller som det er greit å leve med. Vi er i ferd med å utvikle en kultur der stadig mer oppmerksomhet rettes mot mulige avvik, mulig sykdom og mulige hindre for maksimal livsutfoldelse. Det siste er at KI skal tas i bruk for å stille flere og bedre diagnoser. Dette er sakene fra denne utgavens temadel
- DiagnoseleverandøreneAv Gisle RoksundVi har fått et samfunn hvor en rekke eksistensielle og sosiale forhold forstås og beskrives i medisinske termer.
- Barn som havner i diagnosefellenAv Henriette Kirkaune SandvenDet har gått for langt med å dele ut diagnoser.
- Diagnose som fundament for hvem du vil være av Ole Magnus VikIstedenfor å eie vår egen tomhet, så skylder vi på alle andre.
- Et trefoldig perspektiv på diagnoseneAv Ida SkjelderupHvorfor skal de nevrotypiske – de normale – få lov å definere hvordan det er riktig å være?
- Er ADHD-basert nettselvhjelp den nye nakkekragen?Av Ida SkjelderupLurer du på om du har ADHD? Tilhører du den kulturelle middelklassen, er det kanskje bare selvrealiseringsskam du lider av.
Artikkel nr.
83efb07e-dcfb-57ce-ac04-97ecfedca7e4
Kommentar