Historien om opptøyene er en viktig del av vår politiske historie. Denne boka analyserer skatteopptøyer og hungersopptøyer fra eneveldets tid fram til Marcus Thrane ble fengslet i 1851. Hvert av opptøyene er et kikkhull inn i samfunnets maktforhold i den aktuelle perioden. Forsamlingsfrihet er en forutsetning for ytringsfrihet. Men forsamlingsfrihet ble ikke grunnlovsfestet i 1814. Det gamle lovverket fra eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Likevel - både under eneveldet og senere - tok folk mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffarbeid, og viste at de var mange som sto bak protestene. Men hvorfor gikk misnøye over til samlet motstand? Og hvordan oppsto et felles fundament når det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler? Opptøyer i Norge 1750-1850 handler om et klassisk tema i historieforskningenher med vekt på aktørene selv, kommunikasjon og aksjonsformer -før, under og etter opptøyene.
Artikkel nr.
176bbc94-6b05-4447-b826-9c455d54fe5c
Kommentar